.png)
I det gamle bondesamfunnet ble ofte omsorg og underhold for eldre sikret ved at ble
inngått avtale om kårytelser. Slike avtaler kunne være muntlige eller skriftlige. Det kjennes folgebrev (føderåd, føderådsavtaler) tilbake til 1300-tallet, men selve ordningen er nok enda eldre. Ofte ble slike avtaler inngått samtidig med at den eldre generasjon overlot garden til den yngre generasjon. Ja, folgebrevet var ofte en betingelse for overdragelse av garden. Folgebrevene skulle tinglyses, men alle avtaler ble nok ikke tinglyst. Dette kostet penger. Begrepet tinglysing har røtter tilbake til middelalderen da avtalene ble lest opp på tinget. Selv om mye av innholdet i folgebrevene er likt, er det også store forskjeller – noe som avspeiler at generasjonsskiftet skjedde på ulikt vis under forskjellige familieforhold. En viktig likhet er at den tinglyste kårretten følger garden både ift. nåværende eier og fremtidige eiere. Nedenfor er gjengitt i reinskrevet form sju ulike folgebrev fra gardene Fed, Brådland, Håland, Frafjord og Molaug. I Gjesdal Gards- og ættesoge, Indre del, band I kan du lese mer om gardene og familiene som omtales i disse folgebrevene.
Stavanger 1. mars 2022
Per Terje Haaland
Les hele artikkelen her:
